Jeg fyller 60 år den 19.november 2010. Tankene svirrer rundt i hodet på meg.....Er jeg virkelig så gammel? ! Sukk! Jeg er nok det! Men inne i hodet er jeg jo ikke gammel ! Ser meg selv som ungjenta enda....om jeg ikke går forbi speilet i gangen da! Da ser jeg jo at jeg ikke er 25 lenger....Kroppen har liksom seget litt...Rompa er ikke der den burde være...Puppene skuer mot gulvet, istedet for å se i veggen! Håret har en "flystripe" av grått mellom mitt ellers så blonde manke... Har nesa blitt litt lengre? Og ørene ? Hva med dem? For ikke å snakke om magen. Den som alltid var så flat...er ikke så flat lenger....Uff. Dette var mye elendighet på en gang!!! Er det virkelig så grusomt å bli "gammel"?
Nei da! Det er ikke grusomt i det hele tatt! Livet ditt blir som du gjør det til! Livet stopper ikke opp!! Livet går bare videre!! Jeg tenker at jeg skal gi meg selv en sjanse. Gi meg selv muligheten til å ha et fortsatt godt liv. Har funnet ut at det er ingen ting jeg ikke kan gjøre. Ingenting jeg må slutte med. Om det da ikke begrenser seg selv da. P.g.a. sykdom og lidelser. Men man kan også komme seg til topps selv om man sitter i rullestol!!!!
Forts.følger.... Klem fra Meg
Grattis, med ny blogg, mamma :)
SvarSlett